Det ble da ikke noe av utstillingene allikevel. På onsdagen merket jeg noe rart på foten til Gladur. Jeg tok ummiddelpart kontakt med dyrelege som var enig med meg at Gladur hadde fått Reveskabb. På grunn av at det er svært smittsom sykdom ble jeg anbefalt å ikke reise med han der andre hunder er tilstede og særlig, ikke være i kontakt med andre hunder. Dette gjalt også for Skona. Jeg måtte helst skylle dem fra hverandre men det gikk jo bare som det. Det var litt tøft da. Med Simmi bortreist og jeg aleine med 2 veldig spreke bikkjer. Jeg hadde også gledet meg veldig til å prøve å vøre aleine på utstillinga med begge to. Utfordring det! Men det ble vel avslapping hjemme i stede. Det var nesten like greit fordi været var ikke noe særlig. Gladur skal til kontrol på torsdag da håper vi dyrelegen sier han er blitt frisk fordi det er stas med inne og utesokker, holde området tørrt og ikke minnst å passe på at de holder på plass.
Skabb eller reveskabb er svært irriterende sykdom som legges dypt i huden. Gladur fikk det mellom potene eller tåa, hvis du vill, og ofte han øyne, på halen og øre og mage bli de første utsatte stedene. Hunden klør veldig og kommer til med å miste hår på infektet område som ser ut for å være tørrt og skorpent.
Jeg har slått op dette på Google og skaffet Wikipedia dette om Reveskabb
Reveskabb
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
arcoptes_scabei_2.jpg" title="Sarcoptes scabei" class="internal">
![:S]()
arcoptes_scabei_2.jpg" style="width: 175px; height: 201px" class="thumbimage" src="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c0/Sarcoptes_scabei_2.jpg/175px-Sarcoptes_scabei_2.jpg" alt="Sarcoptes scabei" title="Sarcoptes scabei" width="175" height="201" />
arcoptes_scabei_2.jpg" title="Forstørr" class="internal">

Sarcoptes scabeiReveskabb forårsakes av en 0,3 mm stor midd (Sarcoptes scabei), som borer seg inn i revens (også andre dyr kan smittes) hud og legger egg. Eggene klekker etter 3–10 døgn og blir til små larver som kryper rundt på hudoverflaten der de gradvis utvikles til voksen midd, etter først å ha gjennomgått et slags nymfestadium. Derfra gjenntar syklusen seg. Slik midd kan leve opp mot 3–4 uker, men er bare smittsom i omkring 36 timer.
Spredning skjer helst ved fysisk kontakt. Sikker diagnostisering er gjerne vanskelig. Symptomer er intens kløe. Etter hvert mister reven pels på visse steder og huden blir skorpeaktig og betent, først på bakparten og halen, senere på hode og framparten. En såkalt skabbet rev skal lukte søtlig. Den blir lett stresset og får ofte en sterkt redusert helsetilstand, og snart problemer med å skaffe seg den maten den trenger. Etter 3–4 måneder dør den gjerne av en kombinasjon av utmagring, infeksjon og uttørring.
Reveskabb ble første gang påvist i Norge (Lierne i Nord-Trøndelag) i 1976. Dit kom den fra Sverige der det første tilfellet ble påvist i 1972. Svensk rev ble smittet av rev som innvandred fra Finland, der skabb ble påvist alt på 1960-tallet. Finsk rev fikk trolig smitten via Russland.
Det er grunn til å anta at rev utvikler resistens mot denne midden med tiden, slik den har gjort lenger sør i Europa. Alt 10 år etter det første utbruddet i Sverige var det tegn på at svensk rev begynte å bli resistente. Reveskabb smitter imidlertid også til andre dyr, som f.eks. andre hundedyr og kattedyr. Kjæledyr som smittes bør behandles av veterinær. Midden kan også forårsake intens kløe hos mennesker, men er ikke farlig. Den forsvinner av seg selv etter en tid, fordi den ikke kan reprodusere seg med menneske som vert.